Ord og sånt

Ord er noen merkelige saker. De dukker opp der du minst venter at de skal dukke opp, eller de dukker ikke opp i det hele tatt. Noen ganger dukker de opp for sent, og andre ganger er det helt andre ord som skyver sin vei opp til overflaten, enn de du hadde tenkt skulle bryte frem i dagslyset. Eller i mørket. Og alt etterpå avhenger av akkurat hvilke ord du valgte å bruke i akkurat det øyeblikket. Jeg har ofte tenkt på hva som ville hendt, om ikke nettopp de bestemte ordene fant sin vei ut av min famlende munn i forskjellige situasjoner. Kanskje jeg hadde blitt en helt annen person? En brautende kjeppjager som henger på hvert eneste hjørne med sneipen i munnviken..
Hvem vet?