HJEEEELP!!

Nå i påsken mottok jeg en gåte på mobilen min som skulle gi meg hodebry i flere dager. Jeg skrev ned gåten og undret over hva løsningen kunne være. Straks satte jeg hele familien i sving, uten resultater. Jeg har prøvd alt! Nå har jeg nesten gitt opp..

Gåten var slik:

Feil - Mann - Trette - Kone - Feil. Klarer du denne gåten?

Hvis det er noen som har peiling på hva løsningen kan være MÅ dere gi beskjed!


Hilsen en oppgitt gåte-elsker

Håvard Syvertsen

Håvard Syvertsen er født 4. februar 1962. I 1992 debuterte han med novellesamlingen ”Nå ville han ikke tenke på det”. Andre verk han er skrevet er blant annet ”"Betzyz sommer og andre fortellinger" (2000) samt romanene "Etterpå" (1995), "Rast" (1997), "I lyset" (2002) og "In vivo" (2004), den siste sammen med Geir Gulliksen. I tillegg til å gi ut romaner, har han også publisert en rekke novellesamlinger. Syvertsen skriver ofte om mennesker som har vanskeligheter med å forholde seg til verden rundt seg, mennesker som ikke er i stand til å kommunisere fullverdig med andre mennesker.

Er det sånn verden skal være?

"Det er 11 september i dag. 11 september 2004. Det er tre år siden verden forandra seg.

Forandra seg, og ble enda jævligere enn før.

Der er tre år siden Gud forlot oss, krigen mot terror startet,

tusenvis av uskyldige mennesker ble drept, og det er tre år siden begynnelsen.

Tre år siden begynnelsen på slutten på all medmenneskelighet.

På all respekt og anstendighet mennesker imellom.

Ingenting handler om mennesker lenger, mennesker vi ikke kan se, men som vi vet er der,

som vi vet lider for at vi skal rulle oss i penger og hvile på laurbærbladene våre.

Det eneste for mennesket nå, er makt. Penger og makt.

Det får man ved å nedverdige, lure og forakte de som er svakere enn seg. Jeg blir kvalm.

Jeg blir kvalm av president George W. Bush som mener at amerikanerne

er Guds utvalgte folk, uansett hva det står i Bibelen, og at man kan drepe mennekser,

så lenge det er for en god sak. Altså penger.

Jeg blir kvalm av Carl I. Hagen som mener at alle muslimer i hele verden er terrorister,

og at alle tilknyttet islam er en potensiell fare for det norske folk.

Og kanskje det kvalmeste av alt; folk som ikke bryr seg.

Folk som trekker lett på skuldrene og sier ”Det angår ikke meg. Jeg har nok med meg selv.

”Folk som oppriktig gir faen i hvor mange som blir drept,

som lager vitser om amerikanske soldater og trekker på smilebåndet når de hører talene til Bush.

Er det sånn det skal være? Skal det være slik at det godt kan være krig, død,

sult og helvete overalt, så lenge det ikke påvirker oss?

Skal vi sitte i sofaene våre, med ullplett og pradabukser, med takeaway-kyllingsalat fra McDonalds og kose oss, mens barn i Rwanda dør av tørst og sult?

Skal vi se på krigsfilmer og knise over hvor kjekke Josh Hartnett og Orlando Bloom er,

mens irakiske fanger i amerikanske fenglser blir bokstavlig talt knust både fysisk og psykisk?Skal vi klage over prisene på Meny, mens mødre i Russland tar livet av seg,

fordi de har funnet barna sine drepte av tsjetjenske terrorister? "

Dette skrev ei jente tre år etter 11. september. Hun har helt rett!

Verden har utviklet seg til å være et skummelt sted å være. Jeg er redd!

Er det sånn verden skal være?

Når tiden står stille ...

Når sola våkner, og strekker på sine første stråler før den nye dagen starter, føler jeg at tida står stille.
Det er derfor jeg er så glad i soloppgangen.
Når man ser den er alt bra.
Man har ingen bekymringer.
Man kan bare se på den og nyte, kjenne hvor herlig livet kan være til tider!:)





Hvor ble sommeren egentlig av?

Huff..

I disse dager sitter jeg som mange andre studenter med en masse skolearbeid. Prøer, innleveringer, eksamen.. Hva er vel bedre enn en velfortjent pause når man sliter litt. For en gangs skyld tenkte jeg skulle slenge meg på sofaen og faktisk se litt TV, sånn for Tv-ens skyld. Så mye skit. Minimal kvalitet og lite givende. Da begynte jeg å tenke over alt og alle som jevnlig dukker opp på skjermen og innvandrere sinnet ditt, enten du vil eller ikke. Kryper inn i hjernebarken og går deg på nervene.

Ivar Dyrhaug - Sett bort fra ”lillesøsteren” min på snart 9, hvem syns egentlig at program nummer 3548 av "Beat for Beat" er bra underholdning? I tillegg plager det meg at herr Dyrhaug ser ut til å tro at han fortsatt er 25 og har draget på det motsatte kjønn. Må nok skuffe deg her Dyrhaug, du har nok passert 50. Og draget? Vel, det er nok ikke helt der det heller.
Tore På Sporet - Tore, det er flott at du hjelper folk med å finne røttene sine fra langt faen i vold, men det er strengt tatt ikke nødvendig å sende dette på tv i x antall sesonger. Konseptet var oppbrukt etter èn. Du kan skru av kameraene og fortsette å følge sporene dine, men for guds skyld, la oss slippe å en ta del av reisen.

Mess-TV - Håper ingen føler seg støtt når jeg sier dette: Maken til brødhauer skal du lete lenge etter. Totalt meningsløst, lite innholdsrikt, i tillegg til det lopper stakkars folk (som kanskje ikke vet bedre) for penger.

Pia Haraldsen - Ja vel, så er tanta di Dronning Sonja. Men du må innse det. Du duger ikke som programleder, du prøver å være vittig, men klarer det ikke. Og på toppen av det hele, det er til tider vanskelig å skjønne hva du sier. Hadde programmet gått på NRK hadde vel sikkert lisenspengene gått til å finansiere et norskkurs til deg.

Idol - Burde endt med Kurt. Jeg hadde sansen for Kurt. Og må innrømme at jeg syns det var nokså stas når han slo den selvgode Kelly Clarkson ned i pumpsene under World Idol. Men selv om det er suksess ett år er det ikke nødvendig å melke kua for alt den er verdt.

Henriette Lien & Kjetil Tefke - Greit. Dere kan danse, den skal dere ha. Men programledere? Neppe.

Det er garantert flere jeg får fnatt av på tv, men jeg lar det stå igjen noen. Jeg tror garantert også at det ikke er bare jeg som får har fått nok av disse ”kjendisene”.

Ord og sånt

Ord er noen merkelige saker. De dukker opp der du minst venter at de skal dukke opp, eller de dukker ikke opp i det hele tatt. Noen ganger dukker de opp for sent, og andre ganger er det helt andre ord som skyver sin vei opp til overflaten, enn de du hadde tenkt skulle bryte frem i dagslyset. Eller i mørket. Og alt etterpå avhenger av akkurat hvilke ord du valgte å bruke i akkurat det øyeblikket. Jeg har ofte tenkt på hva som ville hendt, om ikke nettopp de bestemte ordene fant sin vei ut av min famlende munn i forskjellige situasjoner. Kanskje jeg hadde blitt en helt annen person? En brautende kjeppjager som henger på hvert eneste hjørne med sneipen i munnviken..
Hvem vet?

Jeg vil ha alt som før!

Hvorfor kan ikke alt bare være som før?
Hvorfor kan ikke vi bare være barn som ikke skjønne oss på noen ting? Som ikke har bekymringer i livet.

Av og til så bare ønsker jeg at alt var som før. Jeg HATER forandringer. Jeg fordrar dem. En gang satt jeg ned og tenkte på hvor fint jeg hadde det som barn. Ute hele dagen sammen med venner, totalt uten bekyringer. Hvorfor kan ikke bare hele livet være slik? Hadde jeg bestemt hadde jeg ville vært et barn hele livet. Nå er det bare slik at jeg må bry meg om alt og alle. Av og til blir det for mye for en 17 år gammel jente.

Livet og mennesker forandrer seg for hver dag som går og det bekyrer meg. Jeg liker det ikke. Livet besår bare av forandringer. Gode og dårlige. Det gjør meg nervøs! Hadde alt vært slik jeg hadde villet hadde jorda vært et godt sted å være.

Jeg vil at alt skal være slik det var før!